Smak og behag i Bourgogne

Svanen glir stille gjennom morgentåka, møter meg i et fortrolig møte ved rekka, før andre har stått opp. Brød fra i går er lykken. Vi er invandrere blant svanene i sivet, beveger oss i sakte fart på elver og kanaler i Bourgogne. Høsten skaper kontraster. Morgentåke mot en lengtende sol, hegren forteller med sitt gjesp at det er tidlig morgensin. Landskapet speiler seg i vannet.
I 4 knops fart får du med deg hva som skjer. Hegren trøkker, vet ikke hva som vil skje. Speider årvåken. Kommer vi for nær, slår hun med sine store vinger og letter som en grasiøs Jumbojet uten annen lyd en wish, wash, uhiuh.... Hun sier adjø i det hun legger over til babord og glir bortover elven.
Jeg beskrev litt av stemningen fra Canal de Nivernaise i fjor. I år beveger vi oss mere mot sentrum i Bourgogne, langs eleven Saone med tilstøtende kanaler. Vin flaskene har sine karakteristiske slanke fasong, skuldrene senket i forhold til sine brødre og søstre i Bourdeaux.
Lyden av fotrinn i trappa. Anne stikker hodet opp, «god morgen, har noen syklet etter brød?» Spørsmålet gjenspeiler ansvar for å innta en avslappende frokost. Le pain og «croasanger» er vel medisin? Hun blir borte blant majestetiske trær langs elven. Gassblusset våkner, Morten forbereder kaffen, vi synes brenningen er noen hakk bedre enn i Norge. Memorerer kaffelukta fra Joh Joh Johansens kafebrenneri ved Kielerkaia i Oslo. Tradisjonel norsk kaffe er tilpasset bedehusmiljøet i bilbelbelet, grove korn ihjelkokt i store kjeler på misjonsovner i hallejujahhus. Vi kunne fortsatt diskusjonen om kaffe og lykke, men jeg blir fort i dårlig humør. La oss heler snakke om vin. Mens bibelhuset holder på sin kaffetradisjon beveger vi andre oss i en gladere virkelighet. Elven Saone skjærer tvers gjennom Borgougns landskap med late daler, men med høydedrag hvor druer modnes mot solen og snart skal plukkes og leveres på flasker. Viner fra Mersault, Santaney, Rully og Beaune er smykker blant viner. Lokal Chardonnay servert kald på dekk med sol og lystige samtaler er begynnelsen på gourmet tid. Bord er bestilt på en lokal restaurant hvor de skal servere den kjente bresskyllingen. Neste dag lager vi Bourgogne gryte om bord og vin serveres av slanke flasker. Vi besøker landsbyer langs elven Seille med Louhans som vendepunkt. Lengre er ikke elven farbar, selv om elven skjærer seg 100 km videre mot øst og inn i Sveits. Saone henter også sitt vann fra de sveitsiske fjell. Saone er en sideelv til Rhone, som kommer fra Genfersjøen.
På en uke rekker vi ikke over så mye, men vi besøker Tournus, en av Frankrikes eldste byer. Mest kjente by i området er vel Dijon, hovedstaden til verdens beste sennep.

Vi vender nok tilbake til dette mekka blant smaker, dufter og ja, hva skal man si.... latskap.