Å kjøre seg bort på Kreta.

Det finnes ikke noe som klarner hodet så mye som det og absolutt ikke skjønne hvor du er. Sansene våkner, oppmerksomheten er i høygir og du oppfatter hver minste detalj.

Kreta er et helt utrolig sted å kjøre bil og motorsykkel. Stupbratte fjell. Rett opp på den ene siden og rett ned i avgrunnen på den andre. Veiene her får Norske vestlandsveier til å virke som en tur i parken.

Vi inngår en super deal med den lokale utleieren. Citroen cabriolet en dag og motorsykkel dagen etter. På Kreta er det fortsatt mulig å prute og etter beskyldninger om å prøve å ødelegge selgerens barns utdannelse og at broren - som tydeligvis eier foretningen - ikke kan kjøpe mat på en uke, blir vi enige om en pris. Når vi skal skrive kontrakt får vi selvfølgelig vite om den ekstra forsikringen vi bare må ha. Men det er greit, alt er som normalt. Vi kjøper forsikringen som koster 10 euro for to dager. Hvor vi visstnok fraskriver oss alt ansvar. Best og ikke finne ut om det stemmer.

Selgeren viser oss entusiastisk på kartet alle stedene vi må reise til. Elafonisi helt på syd-spissen av Kreta og Falasarna på nordvest spissen. To stender som skal være enestående i verden. Fjell og innlandsvei ned og kystvei hjemover igjen. Vi pakker i bilen og begynner å kjøre.

En ting i Kreta er å se på kartet hvor du skal, Å finne frem dit i virkeligheten er noe helt annet. Vi kjører gjennom små landsbyer som kun består av to hus, en liten kirke og Kanskje to gamle menn med en hund som sitter utenfor å drikker kaffe. Vi kjører gjennom appelsinhager, opp og ned på små berg og gjennom kryss uten skilt. Endelig kommer vi til en litt større landsby med et navn vi kan finne på kartet, da oppdager vi at vi har kjørt i feil retning og snart er tilbake mot motorveien. Et tips når man kjører i Kreta - i alle fall for første gang - er, beregn mye lenger tid en det de lokalkjente sier du trenger og Fyll full tank på bilen før du reiser, for det kan bli lenge før du finner en ny bensinstasjon og sist men ikke minst. Ta deg tid til å nyte naturen og utsikten. Selv om du ikke alltid vet hvor du er.

Etter vår lille bomtur er vi endelig tilbake på rett vei og snart kjører vi opp i fjellene. Landskapet her oppe er utrolig. Veien skifter karakter hele tiden, det ene øyeblikket er de flotte veier med kantbeskyttelse og fin asfalt. I neste øyeblikk kommer vi til en brå sving på kanten av ett stup, hvor det bare er plass til en bil. Vi tuter før vi begynner å driste oss rundt svingen, for å gi et tegn til møtende trafikk om at vi er på vei. Det går stort sett fint, men å kjøre på kreta krever en viss mengde mot og du bør i alle fall ikke være redd for å rygge.

Solen steker oss i nakken og vi nærmer oss Elafonisi -den rosa stranden- Som hentet ut av et postkort fra Maldivene. Det er så vakkert at ord ikke kan beskrive det. Vannet glinser i en blanding av turkis, grønt og blått. Solen steker og temperaturen i vannet er 25 grader.

Elafonisi er i motsetning til hva vi hadde trodd ikke en liten landsby – nok en misforståelse fra vårt kart - det er noen kiosker på stranden og en taverna med utsikt over stranden hvor de selger nydelig gresk salat og Moussaka.

Veien hjemover går via kysten på vestsiden av Kreta mot de historiske ruinene og strendene Falasarna og den litt større byen Kastelli. Vi begir oss igjen ut på en klatretur med bilen. Eneste forskjellen nå er at på ene siden av veien stuper fjellsiden nå ned i havet. Veiene går i sikksakk oppover fjellsiden. Skarpe svinger som igjen sender oss noen hundre meter oppover mot en ny sving. Det er en herlig kjøreopplevelse. Det kiler i magen i hver sving mens vår lille Citroen klatrer oppopver som en fjellgeit. Forbi små landsbyer som klamrer seg til fjellsiden, esler fullastet med oliven og appelsiner og små tavernaer som vil selge oss helt fersk honning og olivenolje.

Hele kjøreturen, fra Agia Marina til Elafonisi og tilbake via kysten er en dagstur. Med våre stopp med bading og fotosafarier tok det ca 12 timer. Det er vanskelig å finne frem på Kreta i dagslys så å kjøre på disse veiene i mørket er ikke å anbefale. Skulle du ønske å være lenger borte fra hotellet. Finnes det flere som leier ut rom i landsbyen før Elafonisi. Sfinari er en veldig koselig landsby langs kysten ca halvveis fra Elafonisi til Falasarna hvor det også går å leie seg inn på et lite hotell.

I solnedgang kjører vi tilbake gjennom Platanias og tilbake til Afiamarina hvor vi ruller taket på bilen tilbake og leverer bilen som avtalt..Kretanotater| www.trondstromlie.com

Trond