www.janpetrus.no
Si navnet Cesar Manrique ! - og husk Lanzarote og du har nøkkelen til det moderne og unike ferieparadiset midt i Atlanteren, bare 130 kilometer fra Afrika. – Jeg har med ujevne mellomrom besøkt Lanzarote i mer enn 20 år, men aldri fulgt opp øyas berømte sønn som denne gangen. Det burde jeg ha gjort før, for multigeniet Cesar Manrique som døde i en bilulykke på øya i 1992, klarte mesterstykket å gjøre denne unike øya til et kunstverk under parolen: Kunst/Natur og Natur/Kunst. – Etter Manrique har byggeskikk, farger og alle reguleringsplaner gått opp i en høyere enhet av form og struktur som har et eneste mål: Den absolutte balanse mellom naturen, menneskene og livet. En visjon og et program for ”Lanzarote brand” som i dag følges opp av øyas regjering i hovedstaden Arrecife.
”Lanzarote og Cesar Manrique og hans 7 monumenter” - heter en liten bok som jeg anbefaler på det sterkeste. Boka er redigert på tre språk i hver utgave, og finnes på nesten alle språk. En fantastisk bok om arkitekturen og kunstens påvirkning for et samfunn og en kultur. Mye av det som oppleves som en selvfølge på Lanzarote stammer fra impulsene og visjonene og formene til Cesar Manrique. Hans bruk av bølger, lys og runde former er fabelaktig. Det enkle og det unike forenes i hans arkitektur til noe som gjenkjennes og føles som den ultimate harmoni og balanse. Særlig er jeg fasinert av hans trapperom, som knapt kan beskrives, men må oppleves.

MITT REISETIPS for besøkende er: Begynn med å utforske Lanzarote i Manrique’s fotspor ved å besøke det nesten turistukjente: ”Museo internacional de arte contemporaneo, Castillo de San Jose” – like utenfor Arricife. Her begynte det store kunstprosjektet som skulle bli til glede for så mange. – Deretter er det naturlig å ta veien til Nasjonalparken Timanfaya og Restauranten El Diablo , tegnet av Manrique som både utgangspunkt og mål for Ruta de los Volcanes. En fantastisk vei som med stor finfølelse er innpasset i vulkanenes villmark av stille, fascinerende, nesten skremmende og bevegelige formasjoner av brente steiner, størknede lavamasser og utbrent jord. Her vokser ingenting. Bare noen meter under jordskorpa er temperaturen allerede 140 grader C. Seks meter dypere er den 400 grader, og enda dypere er alt bare en glødende masse. I et slikt landskap i den store jordsprekken fra Dødehavet til Nilens begynnelse oppstod sannsynligvis det eksistensielle nullpunkt for vår sivilisasjon. Det gir et uendelig inntrykk å besøke dette utrolige landskapet, mens guidene forteller om utbruddet i 1730 mellom klokken ni og ti om kvelden og alt som senere skjedde. – En beretning og en opplevelse som får en helt ny dimensjon om en avslutter dagen ved å besøke Jardin de Cactus, nord på øya. Det gamle ordspillet: ”Mange kan fornemme formen, uten å møte sjelen som bor i den”, får fornyet aktualitet i møtet med Jardin de Cactus. I dette sandtaket, hvor bønnene gjennom generasjoner hadde hentet den brente og lette vulkangrusen etter utbruddene, stod for noen år siden bare utgravde hull og noen gigantiske monolitter av harde bergarter tilbake. Manrique så mulighetene og skapte et nytt krater av det gamle og en oase av den utskrapte kraterbunnen med laguner av vann, fossefall og kaktus fra alle verdens tørreste steder.

NATUR og KUNST / KUNST og NATUR : Som ofte hos Manrique, kjennetegnes de ytre strukturene av sirkler, bølger, kupler og hule rom som innbyr til dypere og dypere opplevelser av egen sang og sine egne toner. Det hele blir som å legge øret til store og vakre koraller for å lytte til tonene der inne. – Budskap og inntrykk står i kø når man går inn i Manrique’s symbolske og arkitektoniske univers. I Jardin de Cactus handler det om levende vann i oasens sentrum til de spiralformede terrassene oppover kratersidene. Hele 9000 ulike kaktusblomster er her representert. Hver med sin historie og sin visdom om livskampen fra sin del av verden. – I mine fantasier handler det hele om skapelse og gjenskapelse fra oasens bunn til det syvende chakranivået med sine halvtørre kaktuser mot horisonten. Nesten døde, men likevel levende.. ” .. . Beste hilsen med gode ønsker for spennende Lanzarotedager / jph

Les også:

http://janpetrus.wordpress.com/2010/08/04/langsom-tid-%e2%80%93-13-konsu...