Havet Reisen
Jeg sitter ved havet og ser horisonten, bølgene slår inn mot land.
Store steiner stopper bølgene der krefter møter krefter, havet kaster seg over steinene, med en overlagt lyd og det blir stille.
Atmosfæren er til å kjenne på, farger, lyd og følelse griper meg.
Ved havet kan en sitte og la tankene fly, en naken kropp har ingen ly, når bølgene kommer på ny.
Havet slår inn over steinene, og vannet kastes til værs før det rolig trekker seg tilbake, spenningen øker og en ny bølge kommer inn treffer steinene med voldsom kraft og en hvit fråde av vann sprer seg ut.
Hav over hele kloden, som slår inn mot land. Når havet går hvitt og treffer klipper, dundrer det slik at tanker og prat blir borte.
Havet er alltid i bevegelse, Stener som ruller og slipes.
Bølgenes bevegelse stor sterke skremmende eller små duvende som sier, kom å ta et bad.
Åpent tøft hav med sandstrender er brettseilerens paradis.
Sandstrender i kjærlighetens bris.
En tur barbeint i sanden der havet snur, plukke et snilehus, et skjel og noen steiner.
Det er en prosess som gjør mennesket godt.
Alle har minner fra havet.
Bølgene slår inn over land.