Hace unos años tuve la oportunidad de visitar las Cataratas del Iguazú junto con unas amigas, no era un viaje planeado, nuestro objetivo era conocer Buenos Aires. Decidimos ser espontáneas y dejarnos llevar por los consejos de un viejo amigo, así que acabamos hospedadas en un hotel de Brasil.

----

BRASIL er et kontingent som må oppdages bit for bit. Med utgangspunkt i Ponta Negra utenfor Natal, akkurat der Sør Amerika er nærmest Afrika og Europa, legger vi opp til utflukter av noen dagers varighet. Leiebil og vår utrettelige unge venn, Wilson, som vi tidligere har presenetert i: (http://www.mybestjourneys.com/story/2009-11-20/brasil-new-generation) er faste komponenter, mens reisemålet skifter i alle himmelretninger.

Jeg setter en avokadostein i jorden. På portugisisk forklarer gartneren Fransiso at den blir til et stort tre. Flittiglise vokser ut av sin potte og frøene spirer i hellegangen. Firfirslene sitter og venter på klar sikt, så de kan løpe frem å nappe noen gule blomster, mens de rosa får stå i fred. Små apekatter ligger på muren og jakter på firfirslene, og jeg som trodde de var vegetarianere. En flokk med rødmaskede fugler kommer og lander på plenen for å spise frø. De kvitrer kjent og jeg tenker på sebrafinker.

His name is Geluwilson Dos Santos Arauzo. His "nickname" is Wilson. He is 21 years old, and live together with his mother and brother outside Natal in Brasil, Some days a week he also have the responsibility for his one-year-old son. Wilson told that he had been in school for nine years, and in the touristfield for more than four years. He started as beachboy, selling fruits and everything to the tourist. His father and brother do the same. To day Wilson is guide for everyone who wants help to exsplorer the enormous country on their own. I that case I met him. The following three days we spent together, travelling with private cars, taxies and beachbuggies along the coast from Natal and more than fifty kilometres behind Johao Pessao. The tour were filled with exploring activities, citylife and pleasent meetings with art and cultur. However: It is not my experience as tourist, but my impression of Wilson as one of the hopeful youngsters from the new generation in Brazil, I want to chare and tell you.

"I had a dream" - Wilson said first time we talk seriously together. I dreamed about education and position. But now I have a son and pay for him every week. - How do you learn your excellent english? I asked. One american client give me private lessons, he said. In three months I learn enough to speak with everyone. - And your dream to day? I replied. How will yout life be in five years? - I do not know, said Wilson, but I hope to earn enough to spend some time at school, learning administration and economi, - And so? I was still listening. - And so, continued Wilson. I hope to start my own travel agensy. Being my own boss and my own manager. - Do you think it is possible?

Min gate i Brasil heter: Rua Vereador Coringa de Lemos, og er til tross for sitt pomøse navn en enkel og tidløs gatestubb i Ponta Negra mellom torvet og Den evangeliske forsamlingen i den ene enden og den mer høyreiste katolske katedralen i den andre enden. I mellom disse ligger Pinsemenigheten med sine åpne dører og sosiale aktiviteter, samt fiskemottak, bilverksted, hoteller, hus tilsalgs, frisør, baker og snekkerverksted. En eller mange små barer med plaststoler og parasoll, samt et lite småbruk med ku og hest og høns og friske grønnsaker.

TAP lander på flyplassen nær Natal. Jeg skal oppleve en liten del av det store landet Brasil. Fotballens hjemland og hvor naturen byr på palmer, sukkerroer, sommerfugler, og verdens minste fugl kolibrier.
Inntrykkene er mange, små murhus i alle regnbuens farger, med store parabolantenner på taket.
På stranden skjer det meste. Cd selgerne spiller musikk , noen selger klær andre mat. Pannekaker med fyll er godt, jeg får vann i munnen, en kan også spise et fiskemåltid eller bare ta noen østers. Her spilles det fotball, Jentene danser og guttene øver på kampsport eller brettseiling. Her festes det og diskuteres, en båt kommer inn å blir dratt på land. Fisken bæres i tønner opp til fiskemotaket.
Vi spiser mango så gul Saft renner ned over haken, de er solmoden og søte. Plenen utenfor leiligheten er full av modene mango fra Tuntreet. Her kommer også noen små søte apekatter og forsyner seg, mens kolibrien flyr fra blomst til blomst og finner sin livrett.

Frukt og grønnsakdiskene på de store matbutikkene er verd et besøk, min nysgjerighet er stor så jeg må bare håndle noen rariteter. Gulrøtter og rødbeter på Brasiliansk vis er å rive dem og servere det til alle retter.

For tre år siden besøkte jeg noen venner i Brasil. Slik ble jeg kjent med Ponta Negra noen kilometer utenfor millionbyen Natal på nordspissen av dette enorme landet. Jeg bodde i det portugisiskbygde ferieanlegget Sezimbra Village, tett ved stranden og bare 20 minutters taxikjøring fra flyplassen. Jeg ble fasinert og endte som kjøper av en eierseksjon på 70 kvadratmeter, med havutsikt, frokostterasse og bakhave.
Til Sezimbra Village flytter jeg noen uker i året for å fylle dagene med opplevelser, hyggelige mennesker og langsom tid som gjør meg godt. Bredbånd og internett gjør det også lett å arbeide i rykk og napp, når jeg føler for akkurat det. Om det er interessant, så er seksjonen til leie når jeg ikke bruker den selv.