Med tog fra Kiev til lviv med stopp noen dager i Ternopil.

Vi hadde Kjente med oss, som hadde laget en kjempe fin tur.
Vi fikk oppleve Storby,Tog,land og familie liv.
En tidsreise med tog, et alfabet som er annerledes, og få som snakker engelsk.
Gjess, stork og kuer preger landsbygda. Det er fint å se andre kulturer.
Ukrainsk mat og levene øl til en rimelig pris.
Toget er langsom tid med natur, mennesker og te.
God reise

------------

www.janpetrus.com – Hallingskarvet i ”Skarvevær” er en sjelden opplevelse i Havsdalen ved Geilo. Desto mer fantastisk åpenbarer Hallingskarvet seg når sola skinner fra en skyfri himmel, med utsyn og utsikt over halve Øst-Norge. En slik dag må man bare klatre opp Hallingsskarvet fra Prestholt på ca. 1200 moh, til snøflekkene ca 800 meter høyere oppe.

My first visit to Ukraine was back in 2006, when my husband and I spent a autumn weekend in Hotel Londonskaya in Odessa. We had a great time in this sofisticated Black Sea holiday town, but two days were absolutely not enough.
This time, when visiting Jalta on Crimea, we decides to stay for one week. The actual reason for visiting this laidback holdiday town on Southern Crimea was the European championships in Swimming for masters, for which the Ukraines were hosts.
We stayed in Massandra hotel, just 400 m from the big Yalta Intourist hotel, where the competitions were held.

The Wind is blowing in my hair, and I hear people screaming on both sides. I look down and my feet are flying over the trees! Suddenly I am weightless, I get a strong Kick running through my whole body. We are spinning around, going forht and back, and I am glad we did not eat right before.

I år la vi veien innom Trollkyrkja, utenfor Molde på vår rundtur på Vestlandet. Trollkyrkja består av tre grotter, to av disse er oppe slik at man kan gå inn og utforske dem på egenhånd. Dette er en litt krevende, men absolutt spennende tur. Vi gikk først oppover i 4 km, her er det viktig å ha gode sko. Utsikten på vei oppover var kjempefin, vi beundret mye fin natur og endte opp over tregrensen. Turen passer for alle, selv oss som ikke er veldig trente. Da vi kom opp på toppen, var det tid for en liten rast før vi gikk inn i grottene.

We were standing in the line, looking up at the ice glacier. We had just arrived at Nigardsbreen, a small arm of Norways biggest Ice Glacier(Jostedalsbreen). At the end of the line there was a woman that put a snow shoe outside your shoe and showed you how to tie it. When she was done, she gave you another one that you had to do one your own.

Sommerkort fra Nigardsbreen
Vi tar av vei 55 i Gaupne og kjører jostedalen til det er skiltet til Nigarsbreen.
Jeg har canon 50D kamra klart, ved sidnav vegen render bre elva stor og melke Hvit. "grønn"
Jeg gleder meg, nigardsbreen er den femte armen jeg besøker på Jostedalsbreen.
Solen skinneer fra klar himmel, av erfaring tar jeg vind og reinejakke med.
Nigardsbreen var en stor opplevelse, med sine glatte svalberg, breturer,og brekandt med nydelige formasjoner.

Sommerkort fra Galøhpiggen sommer skisenter
Vi kjørt opp fra vei 55 i Bøverdalen for å se på Juvasshytta og galhøpiggen. Galhøpiggen er Norges høyeste fjell på 2469.
Det var tåke i fjellet så utsikten var dålig.
Vi kjørte forbi Juvasshytta og parkerte på veiens endepunkt, som er parkerings plass for Galhøpiggen sommer skisenter.
Her var det stor aktivitet en heis fraktet små og store opp til en topp for å ake utfor.
Jeg ble fasinert av ski gleden og vinter mittsommer.
Det var en flott opplevelse og se en slik sommer glede, og de jeg spurte hadde det gøy.

I find it occidentally apropos that the Chinese medical system be such a clear metaphor for death.

“Hello. Is this you? Is this you? Come please.”

I sit in my hard blue plastic chair, attached firmly to the nervous fidgeting of a Korean girl three seats down by a metal bar commonplace to auditoriums and airport ‘designated waiting areas’. She sits, but only half so, cooing to her boyfriend over the looming future that we have all been forced to witness. Her leg shakes like a pet peeve, twisting back and forth like some erratic pendulum flicked by an impatient child.

A member of my club Kasper had to help me get going yesterday; because when I tried to start the bike it did not.

I will ride the Kawasaki today, my Harley Davidson are at a garage at Langebru. I don’t get it back before the 16 April I think.

But I also love my little yellow Kawasaki, it rarely disappoint me. It must have some new part sometimes, like batteries and tires but it’s not too expensive to keep.